Hei alle sammen!
Da var det på tide med en oppdatering fra meg, Marthe.
I syv uker jobbet jeg i Sindhuli, en by som ligger sør-øst for Katmandu. Jeg bodde hos en nepalsk familie, i et typisk tradisjonelt og primitivt hjem. Det er utrolig hvordan man tilpasser seg. Etter et par dager var det plutselig helt normalt å spise hvert et måltid med både mus, katt, høne, hund, edderkopper, kakerlakker og biller krypende rundt føttene. Det ble helt naturlig å spise kun ris to ganger om dagen, dusje i kaldt vann fra en liten bøtte på squat-toalettet, og leve hver dag enklest mulig. Alle disse utfordringene ble plutselig veldig ubetydelige etter alt ble satt i perspektiv, og jeg innså hvor godt jeg egentlig hadde det sammenlignet med mange lokale.
På sykehuset var ikke standarden særlig høy. Det var gammelt og slitt, og trangt om plassene. Heldigvis skal byggene etterhvert rives, og et nytt sykehus skal bli satt opp. Jobbhverdagen var veldig variert. Da sykehuset var nytt for EWH var det litt ekstra jobb i det å bli kjent med ansatte og bygge tillit. Det tok derimot ikke lange tiden før jeg fikk dannet vennskap og god kontakt med de ansatte.
Behovet var stort, og vi ble stadig satt i nytt arbeid. Det startet med reparasjon av ulike medisinske utstyr. Her var det største problemet at de ansatte fikk støt da de brukte apparatene. Etterhvert ble vi spurt om å fikse alt mulig annet. Vi endte blant annet opp med å fikse vannfiltersystem, tannlegeutstyr, stikkontakter og en generator. Jeg har hatt en bratt læringskurve, og har blitt utfordret på plan jeg ikke hadde sett for meg.
Jeg er utrolig takknemlig for å ha opplevd så mye på en sommer. Jeg sitter igjen med god erfaring, både faglig og sosialt, gode minner, og ikke minst nye og gode vennskap, både fra Skandinavia og Nepal.
